torsdag 1. oktober 2009

Nok en jakt-tabbe fra VG

Det er ikke lenge siden VG presterte å hevde at Stoltenberg skjøt tamrein før de nå begår nok en flause, denne gangen hevder de 4000 elger i Norge skadeskytes.
I tilfellet Stoltenberg var det snakk om at reinsdyret som Stoltenberg skjør under sin jakt i Rendalen var tamrein, mens det eneste de kan si som støtter opp under den saker er at en flokk tamrein ble flyttet dit på 1920-tallet, altså nærmere 90 år siden. Saken er den at med unntak av reinen på Hardangervidda og tilknytta områder, så er samtlige villreinsdyrflokker i Sør-Norge i utgangspunktet satt ut og basert på tamrein.
Når det gjelder skadeskyting så høres 4000 elger helt vilt ut, ikke bare bokstavlig talt. NJFF stiller seg kritisk til påstanden, og jeg må si at jeg reagerte med stor undring på tallet sjøl. Det er faktisk godt over 10% av alle elger som felles i landet.
Jeg har ikke mange elger på samvittigheten, seks eller syv, og bare en av disse trengte et ekstra skudd fordi det første ikke var dødlig. Som Jegerprøveinstruktør er jeg også opptatt av å formidle at man som jeger alltid skal være sikker på å avgi fellende skudd, men av en eller annen grunn kan man risikere at man trenger mer enn ett skudd for å felle dyret. Uansett er det en god regel å alltid skyte minst to skudd mot dyret, og av de elgene jeg har skutt har jeg brukt flere skudd enn nødvendig, rett og slett for å være helt sikker på resultatet. Det er ingen stas i å se et dyr lide, og et velrettet skudd som medfører brå død gir en tilfredsstillelse for oss som jakter, som da vet at vi ikke har påført unødig lidelse. Men selv et dødlig skudd i hjerte eller lunge innebærer ikke øyeblikkelig død. Av og til kan dyret springe nærmest uanfektet videre, pumpet så full av adrenalin at det knapt nok merker skuddet. Vanligvis ligger det inntil 50 meter unna, og i sjeldene tilfeller 2-300 borte. Det innebærer ikke at dyret er skadeskutt.
Skadeskyting er i mine øyne det at man skyter mot en elg, men skuddet er ikke dødelig. Lovverket er klart i slike tilfeller og man har da plikt på seg til å anse dyret som påskutt. Man skal da avslutte all annen jakt og starte ettersøk. I praksis er det slik at man skal vente minst ett par timer med å starte ettersøket for på den måten å begrense søket. Setter man i gang med en gang kan det påskutte dyret, spekket med adrenalin, kunne reise langt av gårde. Venter man vil det snart finne et sårleie, og svært ofte finner man da også dyret liggende på sårleie, ofte i nærheten av vann eller på høydedrag der det kan ha oversikt, litt avhengig av hvor alvorlig skade skuddet har gjort. Ettersøk er imidlertid noe av det mest krevende man utfører som jeger, og stiller store krav til kunnskap om vilt og sporing. Likevel er det slik at man stort sett finner de elgene som man leter etter. Av og til kan man friskmelde elgen og konstatere at den er uskadd, men som oftest finner man den død eller klarer å avlive den. Jeg har også opplevd å avlive elg som vi antok at var skadeskutt, men som ved slakting viste seg å kun ha et skudd i seg.
Det kan virke som om NJFF kun anser de påskutte elgene man ikke finner som skadeskyting, og i såfall er det knapt nok 1% som er skadeskutt. Det er en vel så kraftig påstand om den forskerne som VG har pratet med legger fram. Mitt jaktlag har de seneste 10 åra skutt nærmere 160 elger. Jeg tror vi har hatt 6-7 ettersøk, der to elger ikke ble funnet, og den ene var garantert påskutt og skjelett ble sansynligvis funnet et par år senere. To tilfellene var elger som var påskutt men ikke truffet. I det ene tilfellet ble dyret likevel altså felt. I vårt tilfelle er altså skadeskytingsprosenten nærmere 5%. Anser man at skadeskyting også innebærer at elgen går videre etter å ha blitt påført et første skudd, men felles få minutter etterpå enten av samme jeger eller en annen på laget er nok prosenten endel høyere, men det mener ikke jeg er å regne som skadeskyting.
Når dette er sagt så er det viktig å sette et kritisk lys på jakt generelt og skadeskyting i særdeleshet. Likevel gjør VG en stor tabbe ved å ikke kritisk sjekke sine saker, og man kan jo få lyst til å spørre hvor etteretlige de andre saker de har, virkelig er.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar