Tegneserien Essex County nominert i Kanadisk kåring av fjorårets beste bøker.

Collected Essex County er blant 5 nominerte utgivelser til årets beste bok, Canada Reads 2011, av CBC, Kanadas svar på BBC, eller NRK om man vil.

5 kjente personligheter velger en bok de mener kanadiere flest bør lese, og så stemmes disse over inntil man står igjen med en vinner. Sara Quin, fra indiegruppa Tagan & Sara, har nominert Essex County.

Boka samler tre album, The Essex County Trilogy, av Jeff Lemire:

• Tales From The Farm, 2008
• Ghost Stories, 2008
• The Country Nurse, 2009

Samt to korte tilleggshistorier og noe "bonusmateriale".

Historien er lagt til Essex County i Ontario, hvor også Lemire vokste opp, men i Lemires versjon er det en langt mer magisk realisme der blant annet ishockey binder de heller tragiske fortellingene sammen. Lemire presenterte selv boka for konkurransen.

Både samleboken og de enkeltstående albumene har mottatt flere priser og mye heder og berømmelse.

Desverre var det også den første boka som røk ut av konkurransen. "Jeg er skuffet, men ikke akkurat overrasket," forteller Sara Quin til CBC.

My Norwegian favourites for 2010

Paul Gravett have asked me to write something about the best Norwegian Comics of 2010, as I did in 2009.

I have chosen 5 comics, and 4 of those are new, while the last one is 2/3 reprint.

Årets tegneseriemammuter

Det nærmer seg Mammutsalg igjen, og her er en liten oversikt over hvilke tegneserier du kan finne der:
Løvene i Bagdad, heftige tegninger og en nærmest filosofisk tilnærming til krig, sett fra dyrenes perspektiv. Anbefalles! 109,-
Den siste musketer, Jason gjør sin helt egen vri på Aleksander Dumas. Elsker du Jason er den obligatorisk (da har du den sikkert allerede, men her kan du sikre deg gave til venner og kjente). 99,-
Buddha 1-3. Alle de tre første binda til gunstig pris. Osamu Tezuka er i Japan omtalt som tegneseriens gud. Her forteller han historien om Prins Siddharta, senere kjent som Buddha. Et av mesterens fremste verk. Obligatorisk i enhver tegneseriekjenners bokhylle! 109,- pr bind.
80 romaner for deg som har det travelt. Svenske Henrik Lange radbrekker 80 romaner til litteraters store fortvilelse eller fornøyelse. Likte du Steffen Kvernelands amputerte klassikere kan dette være noe for deg. 99,-
Skavlans ark. Fredrik Skavlan var i mange år mest kjent for sine tegninger og serier, her finner du flere av dem samlet. 149,-
Pushwagner, et portrett av en av våre fremste kunstnere, som har sitt utgangspunkt i seriemediet. 129 kr

I tilegg finner man bøker av andre som også er mer eller mindre kjent som serieskapere, som: Tove Jansson, Måhns Gahrton, Anna Fiske, Ruben Eliassen, Hilde Kramer, Peyo, Jens Lapidus og Kjersti Scheen.
Det var de bøkene jeg fant som var relevante for tegneserieinteresserte. Det er mulig at det er noen jeg har oversett, og det er også mulig at den enkelte kjede eller bokhandel sper på med eget utvalg.
Årets Mammutsalg starter 22. februar, og var som før i 14 dager. Bøkene som tilbys er omlag 2 år gamle, og årsaken til at de kommer på salg er skatteregler som sier at bøker som er eldre enn 2 år skal skattlegges selv om de befinner seg på lager.

The best Norwegian Graphic Novels and comic collections of 2009

2009 didn’t quite turn out as exciting as one might have expected based on previous years’ publications. However, there still are a lot of releases worth mentioning and many of them will probably be acknowledged for years to come. Presented here are five graphic novels and five collections/anthologies that might be among those to be remembered from 2009.

Graphic Novels

An important requirement fell into place this year, when it became clear that graphic novels now also can be considered under the government procurement scheme for literature for adults. Previously, only comics for children had this right. The governmental program for grants for publishing or production of comics that was established in 1990, also increased.

Mare Frigoris

Tor Ærlig’s third graphic novel, Mare Frigoris, was released spring 2009 by Egmont. Undoubtedly the most ambitious storyteller in the Norwegian comics community, Tor Ærlig (Thor [the] Honest, org. Tor Erling Naas), continues to tell stories about friendship, growing up and growing apart, as well as dealing with inner demons. In Mare Frigoris he, like Jason, turns to anthropomorphic characters. Mare Frigoris is probably his very best and most memorable story so far.

Soga om Olaf Sleggja

Øystein Runde is somewhat of an ‘enfant terrible’ and a productive genius. His Viking saga Soga om Olaf Sleggja (The Saga of Olaf The Hammer, Det norske samlaget) about a warrior in the service of Olaf I of Norway (Olav Tryggvason, king 995 – 1000), finds inspiration in both Snorri Sturlason’s Heimskringla, Frank Millers comics and maybe even from Quentin Tarantino’s take on genre movies. This Ninja-style, superhero type of story is hyper violent, but in its core a tale of responsibility and humanism – the Viking way.

Horgan

Flu Hartberg published two graphic novels in 2009: Horgan by No Comprendo Pressand Odd by Egmont Serieforlaget. Unfortunatly Odd was sold exclusively by Egmont’s now-defunct comic book club, Seriebokklubben, and not even available for reviews, so I do not have any idea what it is like, but it seems to be a sarcastic view on a (in)famous Norwegian painter, Odd Nerdrum. Horgan is the story of an over-weighted, pessimistic looser that one day finds a bag full of money and finally can live out all of his dreams. This crime pastiche, which is both reminiscent of Guy Ritchie's Gangster films and Norway’s underground comic book master Christopher Nielsens tales, have a strong and gritty first part, while the second half is more of a lightweight, but still very funny crime sitcom.

Sydover

Bjørn Ousland’s Sydover - Kappløpet mot Sydpolen (South – The Race to The South Pole, Cappelen Damm) is the second book in his series about polar heroes for children, and this time he recounts the events of Amundsen and Scott’s race to be the first to reach the south pole. Ousland mixes comics storytelling with traditional techniques of children’s illustrated books to make the drama more intense.

Kanon

Lars Fiske and Steffen Kverneland, Norway’s most successful and praised comics artist the later years came with their third annual issue of Kanon on No Comprendo Press, where the ongoing tales about the life and art of respectively Kurt Schwitters and Edvard Munk are published, but at the end of 2009 they also released a 16 page Kanon Special issue about Knut Hamsun. The controversial and brilliant Nobel literature prize winner and nazi sympathizer was celebrated throughout all of 2009, since it was 150 years since he was born, and Fiske and Kverneland was commissioned to do a comic book about him by Deichman – Oslo’s public Library and the city’s cultural agency.

Collections

Undergrunn

Probably the most important comic book collection of 2009 was Undergrunn, a collection of underground pioneer Arne W. Isachsen comics from early 70’s. The book was published by Jippi Comics on the occasion of Isachsens 60th birthday. The importance is not in the quality of either the comics presented itself or in the book, but in the recognition of Isachsen as one of the “founding fathers” of the modern Norwegian comics tradition. Isachsen importance as an inspiration both for future generations and contemporary colleagues neither can nor should be underestimated.

Megapyton

Another important collection was the Box set Megapyton containing 9 hardcover albums collecting the most important names of the humour magazine Pyton (1985 – 1996), published by Egmont Serieforlaget. Pyton was a focal point of some of today’s most important Norwegian comic book artists. Pyton found inspiration in French bad-taste and satirical magazines like Fluide Glacial and Charlie Hebdo as well as American Underground and of course Mad Magazine, and made it into a success story that for some time sold more than 50 000 copies monthly in Norway and also had editions in Sweden and Finland. The stories in the albums are coloured and re-texted for this edition in order to make them more up to date.

Karine Haaland

Norwegian newspaper strips still have very strong marked position compared to the syndicated American comics that dominated the papers for many years, and each year collection of the most popular strips are among the bestsellers, with Frode Øverlis Pondus as the most popular one. In 2009 it was 10 years since Karine Haaland published her first collection and more or less started the trend, and this was celebrated by Egmont with a collection of some of her best strips, Gøye tegneserier – Den store jubileumsboka (Fun comics – the big jubilee book), with notes and anecdotes by the artist herself.

Serier som vil deg vel

Bendik Kaltenborn’s Serier som vil deg vel (Comics that will do you good), a collection of short stories, some unpublished, but mostly previously published in several magazines over the last five years. It was one of the latest books to be published in 2009, but maybe also one of the best. The collection is a tour de force in absurdity and storytelling techniques. Kaltenborn have by critics been hailed as the foremost stylist among Norwegian comic book artist.

Forresten 23

Jippi’s anthology Forresten (By the way) came with its 23rd issue in 2009. In a time whenthere are so many other possibilities for artist to publish their work today, Forresten is still the most important comics anthology in Norway. Jippi and No Comprendo Press also published the third issue of Angst, an English anthology of new Norwegian comics, and of course thereby more available than the rest of the comics on this list for most of the world.

Parts of this article have previously been published on Paul Gravetts website as part of an introduction to the best comics of 2009 from around the world. In fact this article was written on request from Gravett.

Fire tegneserier blant tiårets beste bøker

Britiske Times har kåret tiårets beste bøker, og funnet plass til hele fire tegneserier, en av dem er sågar uten tekst!

På 79. plass finner vi Jimmy Corrigan, the Smartest Kid on Earth av Chris Ware som kommer på norsk om ikke så altfor lenge. Boken kom ut i 2000, men er strengt tatt en redigert utgave av serier som går tilbake til tidlig på nittitallet. Men denne samlingen ble Wares store gjennombrudd også utenfor tegneseriens boble. ”The bleak, beautiful story of an awkward middle-aged man’s trip to meet his father for the first time is told in painstaking, diagrammatic strips, rewriting the linear comics rule-book. The New Yorker called it the “first formal masterpiece of [the] medium”, skriver The Times i sin begrunnelse.

Fun Home: A Family Tragicomic av Alison Bechdel (Husfred, Egmont 2007) kommer på en sterk 42. plass. “Bechdel, previously known for her cult comic strip Dykes to Watch Out For, in 2006 produced a memoir about her relationship with her father, a funeral director and closet homosexual. Intricately and elegantly written and drawn, it was a further milestone in the triumphant march of the graphic novel. Alison Bechdel on Fun Home "Of course I’m delighted that Fun Home has met with such success, but it still strikes me as very unlikely that an odd, cerebral story about a lesbian and her closeted gay suicidal mortician father would have struck a chord with anyone but me"

The Arrival av Shaun Tan (Ankomsten, Egmont 2008) er noe så sjeldent som en serieroman uten ord. At den i tillegg havner på 35. plass over tiårets viktigste bøker må sies å være enda mer ekstraordinært! ”The Australian illustrator Tan delineates the strange, sad experience of immigration in stunning, sepia-toned, exquisitely detailed, wordless panels. An imaginative triumph, and every home should have one.” Skriver The Times, hverken mer eller mindre!

Men det mest bemerkelsesverdige er nok at Marjane Satrapis Persepolis (No Comprendo Press, 2005) havner på 2. plass på lista over tiårets beste bøker, før Barak Obama selvbiografi, men etter Cormac McCarthys The Road. ”With its feisty, irresistible heroine and shapely, naive style, Satrapi’s comic-book account of her childhood during the Islamic Revolution in Iran is hugely enjoyable — and an essential, humanising eye-opener on a little-understood country. From an interview with Oprah Winfrey, 2007”

Sånn for kuriositetens skyld så kom også Per Pettersons Ut og stjæle hester med på lista som eneste norske bok, på 68. plass. ”Superb Scandinavian noir”, kaller The Times den. 9/11 Rapporten er også med på lista, og siden den også er kommet i tegneserieform kan man kanskje tilskrive den på lista over serier? Bestselgere som Harry Potter, Twilight og Da Vinci-koden er også med. Den siste klarer kunststykket å havne både på tiende plass over de beste bøkene, og å topp lista over tiårets verste bøker…

Også andre har laget lister: The Amazing Adventures of Kavalier & Clay av Michael Chabon topper lista over tiårets beste romaner hos Paste Magazine. Boka vant Pulitzerprisen i 2000, og omhandler det jødiske serieskapermiljøet i New York på slutten av 30-tallet og begynnelsen av 40-tallet, med klare referanser til virkelige personer og hendelser. Paste Magazine har sin egen tegneserieliste også, og på toppen der finner vi Blankets av Craig Thompson (Tepper, Egmont 2007), som også er på 7. plass på deres liste over de beste romanene.

Graphic Books best sellers, part I

Comments on the New York Times best seller list Graphic Books November 5th, 2009

Hardcovers

Interesting to notice that the Hardcover list is filled with either adaptions or genre work. The Joker is popular as well it seems, holding three places in a row from 6th to 8th (where we even find the classic tale of Jokers origin: The Killing Joke). The must read on the list is of course The Book of Genesis by Robert Crumb and Pride and Prejudice by Butler and Petrus. The cover of the latter is worth the price alone! Four of the titles is new on the list.

Paperbacks

The paperback list is a tiny bit more diversed. Two more Alan Moore classics, Watchmen and V for Vendetta as well as another classic from the 80's Arkham Asylum by Morrison and McKean. Jeph Loebs Batman tales The Long Halloween and Hush is also considered classics by some. Those titles is half the list alone! A rather conservative selection. The only non-genre work is of course Logicomix, one of the most interesting comics from 2009. Of the other titles is it worth to mention The Umbrella Academy by writer (and My Chemical Romance lead singer) Gerard Way and artist Gabriel Bá. A bizarre take on the superhero team comics. No new title on the list.

Manga

The Manga list is far more fresher. Half the list is new titles, and of the other half tree titles are in their second week. Tsubasa, Reservoir chronicle is the only title with two volumes on the list. Yu-Gi-Oh! R and Soul Eater are the titles with lowest volume numbers (1) while Naruto is the title with the highest volume number (46). Two titles stands out from the rest by originality: Death Note: L, change the WorLd is in fact a novel and not a manga. It is also an adaption of the movie by the same name, a spin-off of the original manga. Maximum Ride is a manga style adaption of the book series by american writer James Patterson, illustrated by korean Manhwa artist NaRae Lee.

Hva innebærer det egentlig å ta tegneserier på alvor?

«Tar tegneserier på alvor» er vignetten jeg bruker på Seriekritikk.no. Men hva betyr egentlig det i praksis?

På siden «Om Seriekritikk.no» har jeg under overskriften Formål, filosofi og verdier beskrevet hva jeg prøver å oppnå med nettstedet. Av særlig interesse er følgende setning: «Til grunn ligger et positivt syn på tegneserier, der selve mediet i seg selv er større enn det enkelte verk eller den enkelte utøver.» Med det mener jeg at ideen Tegneserie, eller det potensiale som tegneseriemediet rommer, er det jeg anser som vesentlig. I neste avsnitt kommer så ambisjonen min: «Derfor vil den kritikken som man finner her fokusere på i hvor stor grad den enkelte serien utnytter det potensialet som mediet gir serieskaperen, og hvilken kunstnerisk kvalitet som gjenspeiles gjennom dette.» Hvorvidt jeg i det hele tatt er i nærheten av å formidle noe slikt overlate jeg til andre å bedømme, men så lenge jeg har skrevet om serier har det vært en målsetning for meg å vise at tegneserier er noe langt mer enn hva man ser gjenspeilet i det enkelte verk.

Tradisjonelt har tegneseriekritikken hatt det motsatte standpunkt, nemlig at mediet i seg selv er lite interessant, og at de enkelte verk uttrykker mediets egenverdi. Ergo havner man lett på det standpunkt at tegneserier er søppel fordi så utrolig mye som er utgitt av tegneserier har en lav om noen egenverdi utover tidtrøyte. For å problematisere dette eksempelet så kan det selvfølgelig også gi det motsatte resultat, nemlig at man kun liker noen spesifikke serier fordi disse gir en gode leseopplevelser, mens man overser serier som avviker fra hva man er vant til. Dette siste standpunktet er utvilsomt det mest utbredte, også i tegneseriemiljøet som sådan, og er også forståelig ut fra en serielesers synspunkt.

Jeg tror at årsaken til at jeg har et annet utgangspunkt er at jeg tross alt startet som en serieskaper, selv om det vel er å ta det langt å hevde at jeg noen gang har kommet lengre enn amatørnivået når det gjelder å lage serier og leve av det. At jeg allerede i tidlig alder lot meg fascinere av hvor stor variasjon det var i tegneseriemediet er også vesentlig. Hovedårsaken er nok ukebladet Tempo som jeg oppdaget som åtteåring og som jeg i dag har en komplett samling av (ikke bare av rent nostalgiske årsaker). Her blandet man genre og uttrykk over en lav sko, humor og spenning, karikert og realistisk, western og motorsport. Det meste var representert. Et annet spennende aspekt var at siden bladet var blant de få som oppga serieskapernes navn, kunne man se at særlig forfatterne gikk igjen, og at de mestret flere typer serier. Det gjør at man tidlig fikk forståelsen av at tema og uttrykk er uavhengig av tegneseriemediet og serieskaperne. Oppfattelsen av kvalitet er selvfølgelig annerledes over 30 år etter, og i rettferdighetens navn er det langt mellom de store kunstneriske høydepunkta i Tempo om vi blar i de gamle ukebladene i dag. På den annen side er jo Tempo hyllet av flere for sine gode leseopplevelser, bl.a. i Slyngel og av Jokke. Nå det er ingen grunn til å tvære mer ved det, jeg får heller komme tilbake til Tempo i en omtale, men det vesentlige er at jeg mener at det er et av mine utgangspunkter, ved siden av bakgrunnen som serieskaper. For som serieskaper søker man gjerne inspirasjon, særlig i en innledende fase der man kanskje er på søken etter et eget uttrykk. Jeg oppdaga voksenseriene på midten av åttitallet, en oppdagelse som fant sted sammen med min egen senpubertet (i den grad en mann noen gang kommer ut av puberteten) og etableringen av begrepet serier for voksne i Norge. I denne perioden kom det flere serier som i dag har høy klassikerstatus, og som ga meg utrolig mange gode leseopplevelser og bare forsterket inntrykket av at mediet nærmest var grenseløst.

Problemet med et standpunkt av den typen jeg har omkring tegneserier er at utgangspunktet er udefinerbart og for mange blir kanskje det uklart og vanskelig å forholde seg til. Men nå er ikke mitt forsøk på å skrive om tegneserier et vitenskapelig forsøk på å forstå tegneseriemediet, men en heller et forsøk å beskrive leseopplevelser, relevant kunnskap og en kvalifisert men helt subjektiv vurdering av de kunstneriske kvaliteter slik jeg oppfatter dem. Jeg merker at mangel på akademisk erfaring gjør at begrepsomfanget blir noe redusert, men på den andre siden så bør det ikke være slik at seriekritikk er forbeholdt intellektuelle. I det hele tatt er jeg nokså komfortabel med at selv en uten høyere utdannelse skriver tegneseriekritikk, og mener at det ikke gjør mitt arbeid som seriekritiker mindre relevant eller seriøs, selv om jeg jo ser at for eksempel Øyvind Holen og Morten Harper er langt mer presise i sine anmeldelser enn hva jeg klarer å få til. Samtidig savner jeg anmeldere som Finn Bjørklid, Erik Tunstad, Kurt Østergaard og Anders Giæver som på mange måter var de som inspirerte meg til å skrive om tegneserier på slutten av åtti- og begynnelsen av nittitallet. Jeg synes det er beklagelig at disse ikke fortsatte å skrive om tegneserier, og tok tegneseriekritikken eller –journalistikken videre med å utgi gode bøker om tegneserier, noe vi har altfor lite av.

Nå finnes det flere gode anmeldere i dag, så situasjonen rundt den kritiske vurderingen av tegneserier er sannsynligvis bedre i dag enn den noen gang har vært, og jeg håper å kunne være med å gi mitt bidrag til holde nivået oppe. Jeg vil på ingen måte hevde at Seriekritikk.no er alene om å ta tegneserier på alvor, men at det er en fin vignett som uttrykker hva jeg er ute etter, jo det mener jeg da absolutt.